Så rart å møtes etter flere år.
Et «hvordan har du det» og «takk det går».
I farten får jeg ikke sagt deg mer,
men leser fort ditt ansikt og ditt hår.
Der går så mange fremmede omkring.
Men jeg ser ingen. Der fins ingenting
i noen små sekunder, bare du –
Det streifer hjertet som en fugleving.
Så fort og flyktig. Brått er alt forbi,
og vi går hver til vårt. Men kanskje i
det korte møtet myldret tusen ord
som vel var unødvendige å si.
Imellom mennesker som oss, som sto
så nær hverandre engang, går en bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø,
som binder dem til ett om de er to.
Hallo. Adjø.
De e ikkje ofta at de e blikk stille i Smeasunde, men når me oppleve de så ser de jaggumeg flott ut.
Plassert sentralt mellom kaien og Haraldsgatå mitt i byen.
Den jeve skolen våres kor me har mange minner fra.
De einaste rosa Rådhus i Norge. Ikkje lett å glemma de, nei.
Anita Elisabeth Salvesen
Naturfag Linja, Samfunsfag Linja, of Språk og Saksbehandling Linja.
De va Ivar Pugerud
2024 © vardafjellruss84.com | Alle rettigheter forbeholdt
